Her kan du utforske Veøya i vikingtida

Korleis kan det ha vore i Møre og Romsdal i vikingtida og i mellomalderen? Korleis såg husa, reiskapen og landskapet ut?

Skriv ut

Ved å kombinere kulturhistorisk forsking med nye digitale verktøy, vil prosjektet Ein bit av historia utforske dei nye moglegheitene som har opna seg for å formidle historie og kulturarv.

Her kan du utforske korleis ein liten del av Veøya utanfor Molde kan ha sett ut omkring år 1000 e.Kr. Du kan oppleve det enten i nettlesaren til dømes med mobil, eller du kan laste det ned og utforske slik ein gjer i dataspel. Denne opplevinga er eit pilotprosjekt som i liten skala viser korleis digital formidling av Møre og Romsdals viking- og mellomalderhistorie kan gjerast.

Om Veøya

På Veøya utanfor Molde var det kjøpstad frå slutten av vikingtida og fram til Svartedauden. Her hadde både kongen og fleire av dei mektigaste mennene på Nordvestlandet eigne bygardar. Det er også spor etter det som truleg er blant Noregs fyrste kyrkjer på Veøya. På det meste var det minst tre kyrkjer på øya samtidig. Vi veit ikkje kor mange som budde her, men det kan ha vore om lag 300 personar – og sannsynlegvis fleire i sommarhalvåret. Slagghaugar og smeltegroper viser at det også har vore smiing og jarnframstilling på øya. Den var eit senter for malm som kom frå område som låg i kring.

Nausta i Bondevika er frå omkring år 1000 e.Kr., tidleg i kjøpstaden si historie. Det eine naustet var 22 til 25 meter langt og 9-10 meter bredt, det andre var 15 meter langt og 9-10 meter bredt. Storleiken gjer det sannsynleg å setje nausta i samanheng med leidangen. Leidangen var måten ein organiserte forsvaret i Noreg på i vikingtid og mellomalder. Ordninga skriv seg truleg frå Håkon den godes tid (900-talet), men kan ha røter i eldre germanske høvdingsamfunn. Kystdistrikta blei delt inn i skipreider, som kvar stilte skip, mannskap og proviant for kongen i eit visst tidsrom. Les meir om leidangen her.

Veøya blei fyrste gong nemnt i historiske kjelder i samband med slaget på Sekken i 1162 (Magnus Erlingssons saga). Då var Erling Skakke og fleire av hans menn på veg nordover frå Bergen med tjue skip. Kong Håkon Sigurdsson Herdebrei hadde vore på Veøya i nokre dagar med fleire av sine menn, men var på ei øy lengre ute i fjorden då han fekk varsel om flåten som var på veg. Dei to hærane braka saman i eit stort slag ved øya Sekken like ved Veøya. Les meir om slaget ved Sekken her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.