Fylkesordføraren sin tale

I dag heldt fylkesordføraren sin årlege tale til fylkestinget. 

Skriv ut

Kjære fylkesting.

«Politikk handler om mennesker - og berre om mennesker». Sitatet er fra Ottar Kaldhol, en klok partifelle fra Ulstein kommune.

Det å være folkevalgt er et stort ansvar og et stort privilegium. Vi representerer folket som har gitt våre respektive parti sin stemme med forventninger om at vi skal bidra til at samfunnet utvikler seg i en positiv retning.

Det er i dag akkurat åtte måneder siden det nye fylkestinget ble konstituert.

Mye har skjedd disse åtte månedene. Svært mye.

Personlig har jeg ikke opplevd en så intens politisk periode noen gang.

Det startet med en krevende budsjetthøst. Fylkestinget måtte kutte i budsjettene for å unngå den beryktede Robek-lista.

Kuttene smertet. Spesielt i videregående opplæring.

Men når framskrivingen av elevtallet viser en nedgang på rundt 370 elever fram til 2030 – så var det nødvendig å redusere linjetilbudet.

På tross av kuttene har ungdommene i Møre og Romsdal mange gode, interessante og relevante linjer å velge mellom. Kvaliteten på den videregående opplæringa i Møre og Romsdal er høy. Vi er blant de beste i landet på gjennomføring, inkludert bestått fag- og svenneprøve. Vi har og en høy andel som velger yrkesfag. Det er viktig for industrifylket Møre og Romsdal.

Jeg vil på vegne av fylkestinget gi honnør til det solide arbeidet som legges ned i utdanningsavdelinga og ute i skolene. Vi er takknemlige for innsatsen og stolte av resultatene.

Den statlige underfinansieringen av fergedrifta har også vært aktualisert siden valget. Arbeidet for en bedre fergefinansiering har vært intenst. Jeg er glad regjeringa har lyttet til oss. De 150 millionene som kom til miljøferger i revidert statsbudsjett, erkjenner underfinansieringen. 150 millioner er selvsagt ikke nok, men er et viktig bidrag. Jeg vil takke alle som har stått på for å få forståelse hos sentrale myndigheter – og vil rette en spesiell takk til fylkestingsrepresentantene fra regjeringspartiene Venstre, KrF og Høyre.  

Jeg vil også takke de ansatte på samferdselsavdelinga som har arbeidet knallhardt for at politisk nivå skal ha god dokumentasjon på underfinansieringen.  Fergedrifta er fortsatt underfinansiert, og arbeidet må fortsette. Men vi har oppnådd en stor delseier som gjør at vi kan holde fergetakstene nede – i første omgang ut året.

Så må jeg innom det overraskende gode netto driftsresultatet fylkeskommunen fikk for 2019. Det som i utgangspunktet var en veldig god nyhet, ble til en politisk og pedagogisk utfordring. Mange betimelige spørsmål ble stilt i lys av kuttene i driftsbudsjettene før jul. Var reduksjon i linjetilbudet nødvendig? Trengte vi å øke fergetakstene? Og hvordan var det mulig at prognosene for årsresultatet som fylkestinget hadde i desember, hadde så store avvik fra det som ble det faktiske resultatet?

Fylkeskommunedirektøren har gitt gode forklaringer på hvorfor resultatet ble mye bedre enn forespeilet. Men jeg tror jeg snakker for hele fylkestinget, når jeg sier at det er vanskelig å forstå at rutinene for økonomirapportering ikke hadde fanget opp at avviket ble så stort.

Jeg kan ikke svare på om reduksjonen i linjetilbud hadde blitt de samme, eller om fergetakstene hadde blitt uforandret dersom fylkestinget hadde visst at driftsresultatet ble på over 300 millioner.

Men det jeg er sikker på er at et sterkt positivt driftsresultat ett enkeltstående år ikke friskmelder fylkeskommunens økonomi. Kutt i driftsbudsjettene var helt nødvendig.

Kontrollutvalget har beskrevet dette slik:

«Trass i eit positivt netto driftsresultat på 313,5 mill. kroner, meiner kontrollutvalet at den økonomiske utviklinga til fylkeskommunen er svært alvorleg. Drifts- og investeringsnivået er fortsatt for høg. Dette er også godt underbygd og dokumentert i kontrollutvalet sin analyse «Vurdering av fylkeskommunen sin økonomiske bærekraft».

Det blir spennende å se hvordan årets behandling av budsjett- og økonomiplana vil fortone seg.

Jeg må også snakke om korona.

12. mars ble samfunnet stengt ned for å begrense smittespredningen av viruset.

Jeg er imponert over hvor lojalt folk har fulgt smittevernrådene. Jeg er også imponert over den store innsatsen mange har bidratt med i samfunnskritiske funksjoner som eksempelvis helse, dagligvarehandel og transportsektoren. Tusen takk til alle sammen.

Men smitteverntiltakene har kostet enkeltmennesker og storsamfunnet svært mye. Bedrifter måtte stenge over natta. Folk har blitt permittert eller oppsagt. Før påske var ledigheten nærmere 10 prosent i Møre og Romsdal. Dramatiske tall. Bak tallene var det mange skjebner, mange bekymrede forsørgere, mange bekymrede bedriftsledere.

Nå når samfunnet gradvis har åpnet igjen ser vi heldigvis en tilbakegang i ledigheten. De siste ledighetstallene fra NAV Møre og Romsdal viser 4,9 prosent helt ledige. Ca. halvparten av disse er permitterte. De permitterte kommer hovedsakelig fra industri, butikk og salgsarbeid, reiseliv og transport. Det går rette veien. Men samfunnet er fortsatt i en alvorlig og ekstraordinær situasjon.

Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak.

Jeg er glad for at fylkestinget tok så godt imot den fylkeskommunale tiltakspakken på nærmere 200 millioner kroner i apriltinget. Tiltakspakken er godt mottatt og har gitt optimisme i næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. Tiltakene er et viktig bidrag for å opprettholde eksisterende og skape ny aktivitet som gir arbeid og verdiskaping. Jeg vil takke fylkestinget som vedtok den ambisiøse tiltakspakken i ei krevende tid for næringslivet vårt.

Og når jeg først er inne i takke-hjørnet – vil jeg også takke fylkeskommunedirektøren, hans stab og alle ansatte for meget solid innsats. Jeg har sett hvor mye tid og krefter de legger ned hver eneste dag for å gi innbyggerne gode fylkeskommunale tjenester, samtidig som de har vært offensive og på tilbudssiden overfor næringsliv og samfunnsliv nå i disse koronatider. Tusen, tusen takk for innsatsen. Møre og Romsdal fylkeskommune er privilegert som har så mange samvittighetsfulle og dedikerte medarbeidere.

Fram til nå har jeg snakket mest om tiden etter at fylkestinget ble konstituert.

Likevel mener jeg det viktigste fylkesordførers tale bør inneholde er tanker rundt framtida. Hvilke utviklingstrekk ser vi? Hvor vil vi? Hvordan kommer vi dit?

Jeg har sagt det før – og sier det igjen. Møre og Romsdal er mulighetenes fylke.

Viser fylkestinget en samlet tverrpolitisk vilje kan vi sammen med alle andre gode krefter i det fantastiske fylket vårt bidra til å realisere mye positivt for menneskene som bor her.

Møre og Romsdals utgangspunkt med store naturressurser, sterke kompetansemiljø og - etter min mening - verdens vakreste natur – er et utmerket utgangspunkt for positiv utvikling.

Men vi må selvsagt forholde oss til verden rundt oss.

Alle land og regioner blir påvirka av globale trender, også Møre og Romsdal.

De globale megatrendene som påvirker oss mest nå er; 

    • Klimaendringer
    • Teknologiutvikling
    • Sentralisering og urbanisering
    • Aldrende befolkning
    • Endringer i verdens økonomiske tyngdekraft

Møre og Romsdal fylkeskommune er landets første bærekraftfylke. Det forplikter.

FNs bærekraftmål nr. 17 – «Samarbeid for å nå målene» - er avgjørende for å nå bærekraftmåla og for å realisere mulighetene vi har i Møre og Romsdal.

For å løse felles utfordringer er det helt nødvendig med godt samarbeid.

I Møre og Romsdal er det flere utfordringer knyttet til samarbeid som vi selv må ta ansvaret for å gjøre noe med.

Det er mellom anna strid mellom ulike deler av fylket, noe som utfordrer fellesskapet og gjør det krevende å skape felles identitet og felles front.

Det er mindre samarbeid mellom kommunene og kunnskaps- og forskingsinstitusjonene om innovasjon enn det burde være.

I tillegg er det behov for å bedre samarbeidet mellom offentlige etater på regionalt og kommunalt nivå. Også mellom offentlig sektor og næringslivet ligger det store muligheter i økt samarbeid.

Oppfylling av måla i regional planstrategi og fylkesplana må skje i tette forpliktende samarbeid. Regional planstrategi skal vedtas i dette fylkestinget. Mens fylkesplana kommer i oktobertinget. Viktige dokument som viser retning.

Det er nødvendig å få opp fellessatsinger mellom de offentlige etatene, der offentlige ressurser og virkemiddel blir sett i sammenheng.

Eksempelvis er arbeidet med prosjektet Møre og Romsdal 2025 godt i gang og har kommet opp med mye interessant arbeid som ser ut til å gi gode resultat i så måte.

Det må etableres formelle møtearenaer der utdannings- og næringsmiljø og offentlig sektor samarbeider om utvikling av fylket.

Samarbeid mellom det offentlige, forskingsinstitusjoner, næringslivet og frivilligheten må styrkes.

Lokale og regionale politikere må styrke hverandre sine initiativ og samarbeide for å stå sterkere i den nasjonale og internasjonale konkurransen om folk, kapital og arbeidsplasser.

Ungdomspanelet hadde et viktig budskap til voksengenerasjonen under Nyttårskonferansen. De mener fylket vårt framstår som et kranglefylke, og at det gir Møre og Romsdal et dårlig omdømme. Hovedbudskapet fra ungdomspanelet var: Slutt å krangle – begynn å samarbeid! Vi må ta budskapet fra ungdommen på det største alvor.

Her har fylkestinget en viktig rolle. Jeg vil oppfordre alle til å bidra konstruktivt for å bygge fylket tettere sammen slik at vi greier å realisere mye av potensialet som ligger i vår region.

I tillegg til å fremme samarbeid gjennom politiske satsinger for å nå felles mål, må vi også ha et bevisst forhold til hvordan vi omtaler hverandre. Et anstendig ordskifte i den politiske debatten vil være et godt bidrag for å bygge ned konfliktlinjer og fremme samarbeid i hele fylket. Her har vi alle et ansvar.

Så over til et tema jeg mener er en av vår tids største utfordringer. Klima og miljø.

FN definerer to miljømessige, globale hovedutfordringer; klimaendringer og tap av naturmangfold.

Klimaet blir varmere, våtere og villere. Utslipp av klimagasser har aldri vært høyere. Utslippene var på 2,6 mill. CO2 ekvivalenter i Møre og Romsdal i 2017, en økning på 8 prosent siden 2009. Presset på naturressursene og urørt natur øker, og flere naturtyper og arter er i ferd med å forsvinne.

Det er en alvorlig utvikling som i ytterste konsekvens gjør store deler av jordkloden ulevelig, og som kan føre til store folkevandringer og en krevende kamp om naturressursene.

Vi vet at menneskelig bygge- og anleggsaktivitet, produksjon, forbruk og overhøsting - samt forurensning, er de viktigste årsakene til klimaendringene og tapet av naturmangfold.

Møre og Romsdal skal selvsagt bidra i arbeidet med å kutte utslipp og redusere negative konsekvenser for miljøet. Mål og forpliktende tiltak må skisseres i planverket vårt.

Med bakgrunn i de sterke industri- og kompetansemiljøene vi har i Møre og Romsdal, har vi store muligheter til å bidra med teknologiutvikling for kutt i klimagassene og mer miljøvennlig verdiskaping – samtidig som vi skaper nye grønne arbeidsplasser gjennom teknologiutviklingen.

Grønn skipsfart, mulighetene som ligger i karbonfangst og lagring, mer miljøvennlig havbruksnæring - er noen eksempel som vil bidra positivt til klima og miljø og til nye arbeidsplasser og ny verdiskaping.

Her ligger det store, nye industrieventyr for verdiskapingsfylket Møre og Romsdal.

Det er ingen motsetning mellom industri og verdiskaping og klima og miljø. Tvert imot – det er her de store mulighetene i framtida ligger. De mulighetene må vi gripe. Både av hensyn til miljøet og verdiskapingen.

Skal vi lykkes må vi vise felles politisk vilje og gi gode rammebetingelser for industri og teknologimiljø, samt stille krav til miljøløsninger i eksempelvis egne byggeprosjekt og transportløsninger.

Virkemiddelapparatet til fylkeskommunen bør også i størst mulig grad prioritere engasjement der vi ser gode miljø- og klimagevinster.

Kjære fylkesting.

Det er mye, mye mer jeg skulle ha trukket fram i fylkesordførers tale til fylkestinget.

Jeg skulle ha snakket mer om konsekvensene koronapandemien vil ha for næringslivet vårt. Spesielt for vår konkurranseutsatte industri. Men også for annet næringsliv, reiseliv, kulturliv. Hvordan vi skal sørge for at lærlinger får tatt fagbrevet sitt. Og hvordan nye lærlinger skal få læreplass. Jeg skulle gått dypere inn i samfunnsøkonomiske analyser som peker på konsekvenser vi kjenner – og som drøfter konsekvenser vi ikke kjenner.

Jeg skulle ha snakket om befolkningsutvikling, folkehelse, psykisk helse og frivilligheten. Om reformen Leve hele livet.

Jeg skulle ha snakket om sentralisering, bygdemobilisering og by- og tettstedsutvikling.

Om verdien av levende og sterke kunst-, kultur- og idrettsmiljø.

Jeg skulle ha snakket mer om kompetanse og utdanning.

Snakket enda mer om næringsutvikling, forskning og innovasjon.

Om viktigheten av et godt tilrettelagt transportsystem. Ikke minst om det store etterslepet på fylkesvegnettet vårt som begynner å bli kritisk. Her må det et nasjonalt løft til. Fylkesvegene er kjempeviktig for verdiskapingsfylket Møre og Romsdal.

Jeg skulle ha snakket om behovet for kvalifisert arbeidskraft og nødvendigheten av et seriøst arbeidsliv.

Og mye, mye mer.

Det er imidlertid begrenset hvor mye jeg rekker over i løpet av tiden jeg har til rådighet.

Men jeg føler meg trygg på at mange av dere vil komme inn på disse viktige temaene – og sikkert flere også - i morgen når fylkestinget har satt av to timer til generell politisk debatt.

Jeg skulle ønske vi kunne debattert i samme rom. Men vi må ta til takke med det digitale rom, og gjøre det beste ut av det.

«Politikk handler om mennesker – og berre om mennesker».

Ottar Kaldhols kloke ord har vært og er en viktig politisk rettesnor for meg.

Vi som er folkevalgte har et stort ansvar.

Vi skal forvalte felleskapets ressurser på en slik måte at mennesker som lever i dag skal leve trygge og gode liv - uten at det går på bekostning av generasjonene som kommer etter oss.

Da er en bærekraftig forvaltning av fellesskapets ressurser avgjørende.

Vi har et stort ansvar i å overlate jordkloden i litt bedre stand enn da vi overtok den.

Jeg både håper og tror at fylkestinget vil bidra til dette i løpet av den perioden vi er valgt inn for å styre Møre og Romsdal fylkeskommune.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med debatten i morgen.

Kontakt